Innledning
Byggekontrakter inngås som oftest basert på en av standardkontraktene for entrepriseoppdrag. Felles for de fleste av disse kontraktene er at det gjelder strenge varslingsregler som begge parter må overholde. Her skal vi se nærmere på varsling av fristforlengelse etter NS 8405, og hvordan du som entreprenør kan unngå dagmulkts- og erstatningsansvar for forhold som byggherren har risikoen for.
Utgangspunkter
Det rettslige utgangspunktet er at entreprenøren plikter å overholde avtalte frister for ferdigstillelse av arbeidene.
Et byggeprosjekt går imidlertid sjelden som planlagt. Erfaringen tilsier at det underveis inntreffer forhold som forstyrrer eller vanskeliggjør fremdriften i prosjektet. Dersom det inntreffer slike forhold som byggherren har risikoen for etter kontrakten, er det viktig at entreprenøren ivaretar sine rettigheter og varsler krav om fristforlengelse.
Fristforlengelse
Fristforlengelse innebærer at de avtale fristene etter kontrakten forskyves. Entreprenøren er med andre ord ikke forsinket så lenge han har krav på fristforlengelse.
Ved å varsle fristforlengelse unngår altså entreprenøren de normale virkningene av en forsinkelse. Selv om entreprenøren ikke har overholdt den opprinnelige fristen, vil han ikke kunne bli møtt med krav om dagmulkt og erstatning når han krav på fristforlengelse.
Hvilke forhold gir rett på fristforlengelse
Hvilke forhold som gir krav på fristforlengelse, er listet opp i NS 8405 pkt. 24.1, 24.2 og 24.3. Følgende forhold gir f.eks. rett fristforlengelse:
- Ved bestilling av tilleggs- og endringsarbeider
- Forsinkelse eller svikt i byggherrens leveranser, for eksempel forsinkede tegninger eller forsinkelse hos sideordnede entreprenører
- Dersom øvrige forhold byggherren svarer for forsinker byggeprosessen
- Dersom prosjektet forsinkes som følges av ekstraordinære begivenheter som for eksempel naturkatastrofer, offentlige påbud og forbud mv.
Fristforlengelse må kreves
NS 8405 og andre standardkontrakter legger opp til et system hvor entreprenøren må varsle krav om fristforlengelse. Dette skjer i to trinn:
For det første må det fremsettes et nøytralt krav om fristforlengelse etter NS 8405 pkt. 24.2. Dette innebærer ikke annet enn at byggherren gis beskjed om hvilket forhold som medfører forsinkelse, og entreprenøren krever fristforlengelse. I første omgang er det ikke påkrevet for entreprenøren å oppgi antall dager han vil kreve fristforlengelse med.
Det nøytrale varslet etter pkt. 24.2 skal fremsettes «uten ugrunnet opphold». Hvor kort denne fristen er varierer utifra omstendighetene i det enkelte tilfellet, men ofte har man ikke mer enn noen dager på seg. Konsekvensen av å oversitte fristen er at kravet på fristforlengelse tapes.
Først når entreprenøren har grunnlag for å beregne omfanget av kravet, må det sendes et såkalt spesifisert krav om fristforlengelse, jf. NS 8505 pkt. 24.6. Dette må tilsvarende gjøres uten ugrunnet opphold fra det tidspunkt entreprenøren har mulighet til å mene noe om hvor lang fristforlengelse som er nødvendig.
Konsekvensene av ikke å varsle spesifisert er imidlertid langt mindre drastiske enn for det nøytrale varslet. Virkningen er at entreprenøren utelukkende gis rett til slik fristforlengelse «som den andre parten måtte forstå at han hadde krav på», jf. pkt. 24.6 siste ledd.
Både det nøytrale varslet og det spesifiserte varselet bør fremsettes skriftlig. Da er det enkelt å bevise i ettertid at det er varslet.
Oppsummering
For å unngå dagmulkts- og erstatningsansvar for forhold som byggherren svarer for etter kontrakten, er det sentralt at entreprenøren overholder varslingsreglene og prosedyrene i NS 8405.
Advokatfullmektig Mads Strøm Mathisen